fredag 24. september 2010

Soga om Gunnlaug Ormstunge: Menneskeverdet i soga (nivå 2-3)

a)      
Kvinnene som levde på denne tiden ble behandlet som objekter. Det var av stolthet og ære mennene giftet seg med de vakreste kvinnene, ofte ikke av kjærlighet, men mer som en plikt. Store menn skulle ha de peneste av kvinnene, det var veldig viktig at kvinnene kom fra en god ætt, ettersom ætten betydde veldig mye på denne tiden.

Det virker som om kvinner var som trofeer, desto penere og av bedre ætt de var, desto mer attraktive ble kvinnene. Det viktigste for mennene var at de kunne være stolte over sin ektefelle, kvinnen i ekteskapet skulle bare ta godt vare på mannen og være omsorgsfull for familien og klare å bringe ætta videre. Det var også veldig viktig for ætta at sønner og andre i familien fikk pene og bra koner. I dette samfunnet var det en kamp om makt, rikdom og flotte kvinner for å kunne vise makt ovenfor andre. Dermed fikk kvinnene en viktig, men tilbakestående rolle i samfunnet.

Det var ikke opp til kvinnene hvilken mann de skulle gifte seg med, det var friere som kom til faren til damen han ville gifte seg med, og det ble opp til faren å bestemme om gutten var god nok for jenta. Det kan sammenlignes med hvordan det er i samfunnet i dag. I Islam har vi noe av det samme, kvinnene blir giftet bort allerede som ti år og oppover. På samme måte som kvinnene i middelalderen/vikingtiden ble behandlet helt elendig er det slik de kan bli i dag også, som i Islam, der har kvinner nesten ingen rettigheter og de blir sett på som objekter som kun skal være hjemme i huset og passe ungene.

Kvinnene på denne tida skulle også kvinnene ha ansvaret for hus og hjem.
«Det er så at du er med barn, og det barnet skal du bære ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut.» Denne setningen som er tatt ut fra Sagaen om Gunnlaug Ormstune er et veldig godt eksempel på at kvinnene var mindre vert enn gutter, kan trekke tråder til samfunnet i Kina i dag, der foreldre kan sette jentebarn i skogen eller adoptere dem bort ettersom gutter er mer verd.
b)      
a) Mennene i teksten er barske, veldig opptatt av ære. De er også veldig stolte og opptatt av ætten sin, de er også mye mer beskrevet i teksten enn kvinnene, og det er nevnt mer menn enn kvinner, det kan tyde på hvordan forholdet for kvinner og menn var for den tida.
b) Mennene skulle forsørge og beskytte familien sin, og være med å ta vare på landet ved å hjelpe til i krig og andre strider, de reiste også på tinget for å diskutere politikk, og det viser at de ble sett opp til og at de styrte i samfunnet, så de var viktige for at samfunnet skulle fungere, og med tanke på at det var menn som styrte, og ikke kvinner så kan en vell si at det var mennene som hadde kontroll på landet og tok alle avgjørelsene.
c) Mannen var ”sjefen” i ekteskapet, de styrte det meste og kvinnene hadde ikke så mye de skulle si, selv om også de var viktige med tanke på at de laget mat osv. men i all hovedsak var det menn som styrte i ett forhold, det samme var det i samfunnet og familien. Menn var kanskje ikke like mye tilstedet i for barna og slik, men lærte kanskje sønnene sine hvordan de skulle oppføre seg som menn, og hva de skulle gjøre når de ble voksne. I samfunnet var det mennene som gikk på tinget og styrte politikken.
c)      Det var mye bedre å få gutt istedenfor jente, det kommer godt frem i begynnelsen når det blir sagt at hvis barnet blir ei jente så skal det settes i skogen men hvis det blir en gutt så skal det oppfostres normalt. Slik var det fordi det var mer ære i å ha en sønn enn en datter, og en sønn kunne hjelpe til med å stelle med familien og skaffe mat på bordet, men ei kvinne skulle bli giftet vekk og hun ble ikke sett så mye til. Forholdet i tidsepoken kan sammenlignes med forholdet i kina eller Islam, det er bedre å få en sønn enn en datter fordi sønnen kan hjelpe til med å få mat på bordet og hjelpe foreldrene når de blir gamle, mens kvinner skulle lage mat og passe barna sine. Barna flyttet også ut av huset rundt 15 års alderen, da var de voksne nok til å klare seg på egenhånd, da begynte de kanskje å reise og utforske verden, eller fant seg en/ei å gifte seg med.
d)     Gjenspeiler veldig godt forholdet med blodhevn, holmgang og ikke minst ære. f.eks. ætta til Gunnlaug Hater ætta til Ravn etter at Ravn brøt avtalen og hogde Gunnlaug i hode med sverdet når han skulle gi han vann ifra hjelmen sin. Dette eksempelet krevde igjen blodhevn, på Island på den tiden gikk det mye i det gamle ordtaket øye for øye, tann for tann. Stilen det ble skrevet i var typisk underdrevet, for eksempel at foten gikk ut av ledd men han knakk den bare på plass igjen. Ingenting om smerten osv pga det typisk vikingske med at alle mannfolk var tøffe og det skulle enormt mye til for å knekke en av dem. typisk gammeldags er det også menn som er i hovedfokus, kvinner var mer ubetydelige og skulle bare føde barn. Eneste som er spesielt i sagaen er at både Ravn og Gunnlaug vil ha samme kvinne, og kvinnen får Ravn til tross for hennes ønsker. Dette beviser bare at det var faren som bestemte uavhengig av hva hun ville som er typisk gammeldags. Vi må og tenke på at dette var faktisk skrevet på denne tida så at det gjenspeiler det, er det ingen tvil om.

torsdag 23. september 2010

Trymskvida & Håvamål


Trymskvida:

1.     Tor mister hammeren og sier det til Loke. Han sier til Loke at han er den eneste i hele Åsgård som vet om dette. Deretter drar de til Frøya for å spørre om Tor kan få låne Fjærhammeren til Frøya. Da sier Frøya at hun gjerne ville lånt den bort om den så var laget av gull. Da fløy Loke til Jotunheimen og støtte på Trym tussedrotten som satt på haugen, da forteller Loke at Tor har mistet til Trym. Trym forteller videre at han har stjålet hammeren til Tor, og han har gjemt den åtte fot under bakken, og at ingen mann vil kunne hente den før Trym får gifte seg med Frøya. Når Loke kommer tilbake og forteller dette fil de andre, nekter Frøya å gifte seg med Trym. Da kommer Heimdall med en glimrende idé, Tor skal kle seg ut som Frøya og reise til Jotunheimen for å gifte seg med Trym. Men dette nekter Tor å gjøre, før Loke forteller Tor at Jotnene vil overta Åsgård dersom Tor ikke reiser og tar hammeren tilbake. Da sier Loke han vil bli med til Jotunheimen, og dermed kler Tor seg ut som Frøya og Loke som en brudepike. Da de kommer ned til Jotunheimen har Trym stelt i stand en stor fest til ære for bryllupet. Men da ser Trym at Tor spiser og drikker så mye, og lurer på hvorfor, men da svarer Loke fort at Frøya ikke har spist eller drukket på åtte dager for hun har gledet seg så mye til bryllupet. Senere før de gifter seg har Trym lyst til å kysse Frøya før han ser at hun har så onde øyne, og da sier Loke igjen at stakkars Frøya har ikke sovet på åtte dager for hun har vert så spent. Men nå vil bryllupet snart starte og Trym sier at søsteren må komme med hammeren til Tor å gi den til Frøya så hun kan overlevere den til Tor, som et tegn på kjærligheten mellom Trym og Frøya. Men med en gang Frøya går tak i hammeren viser hun at det egentlig er Tor som har kledd seg ut og slår og dreper alle utenom Loke som er tilstede i bryllupet.

2.     Tor: yngste sønnen til Odin, og den nest mektigste guden etter Odin selv. Han vil dø når han sloss og dreper Midgardsormen under Ragnarok, han dør etter han har drept ormen. Han er den av æsene som styrer været.
Frøya: fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen, hun er gift med Odin. Hun ble påkalt av mennesker under kjærlighetsspørsmål og spørsmål om graviditet og fødsler. Frøya hadde stor makt over vekst i naturen og hun var også krigs- og dødsgudinne. Frøya var ikke en av æsene, men hun var en vaner som er i slekt med æsene, de er veldig kjente for å være pene, Frøya var den fineste av alle i hele Åsgård.

3.     Trymskvida viser at i Norrøn Mytologi var menn mer vert enn kvinner, kvinner blir sett på som objekter eller trofeer for mennene som klarer å skaffe seg den peneste av alle kvinnene. Selv om kvinnene hadde innflytelse på mennene, var det slik som det var i Vikingtiden i Norge. Der det gjaldt å vise rikdom, også ved å ha de vakreste og beste kvinnene.








Håvamål:

1.     Jeg tror Håvamål handler om rettferdighet og normer om hvordan du skal være. Det kan sammenlignes litt med ”De ti bud,” men de er mye mer konkrete regler. Håvamål er et veldig langt dikt om hvordan du skal være at du skal være snill, moral, rettferdig og at vennskap er noen av de viktigste verdiene i Håvamål. Men selve teksten er gammel, og den baserest på leveregler på denne tiden.

2.     Strofe 10 og 11. Dette er to parallellstrofer som er veldig like, strofe ti handler om at menn har sunn fornuft, og klokhet er gullverd, vishet er trøsten til en fattig mann. Strofe elleve handler om: at menn har sunn fornuft og at du ikke skal gjøre noe dumt, som å drikke for mye.


3.     Tenker at det er en veldig gammel tekst, og må konsentrere meg litt om å lese den. Mange ting kan lett sammenlignes med dagens leveregler, og teksten minner mye om dagens normer om hvordan du skal være.

4.     Noen liknende tekster i dag kan være: De ti bud, bibelen, Norges lover,  men likner mest om uskrevne regler.





tirsdag 14. september 2010

Islendingsagaer:

Dette er en deadline oppgave om Islendingesagaer som skal gjøres på 30min:

-       1200 – 1300.
-       Mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
-       Landnåmstida fra 860 til 930 og frem til 1030.
-       Handlet om vanlige kvinner og menn.
-       Konflikt mellom enkeltindivider eller ætter.
-       Ære.
-       Realistiske.
-       Sagastilen.
-       Stort miljø av lese- og skrivekyndige.
-       Høvdinger, kirker, prester og klostre.
-       Anonyme forfattere.
-       Folkemunne eller diktverk?
-       Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra.
-       Veksler mellom referat og scener.
-       Idealtyper og personer med sterke personligheter.
-       Underdrivelse.
-       Velformulerte replikker.
-       Korte setninger og lite bruk av leddsetninger.
-       Saga betyr fortelling.
-       Tid og sted.
-       Ætten til hovedpersonen.
-        Hovedkonflikten – erotiske forhold.
-        Skjebne.
-        Kort epilog på slutten.
-    

mandag 6. september 2010

Middelalderen

Middelalderen:

-      -  Mellom oldtiden og nyere tid
-       - Mørk og barbarisk
-       - Dominert av kirken og religion
-       - Den spanske inkvisisjonen
-       - Moderne Europa

Den Tidlige Middelalder:

-       - Økonomiske nedgangstider
-       - Vest-Romerike gikk under
-       - Folkevandringer og uro
-       - Vikingtoktene tok slutt
-       - Kulturell stagnasjon
-       - Mørke århundrer
-       - Germanere
-       - Keiserdømme
-       - Bysantinsk kunst
-       - Latin
-       - Heltefortellinger

Høymiddelalder:

-       - Pavekirkens glansperiode
-       - Makt mellom kongelig og kirkelig makt
-       - Korstog
-       - Europeisk ekspansjon
-       - Vekst i handelen
-       - Større og mektigere byer
-       - Statssystem
-       - Universiteter
-       - Skuespill

Senmiddelalderen:

-       - Svartedauden
-       - Kriser i samfunnet
-       - Moderne kapitalisme
-       - Grunnlaget for dagens europeiske land
-       - Stor befolkningsreduksjon

Europa i middelalderen:

-       -  Riddere
-       - Bønder og handelsmenn
-       - Ridderborger

Kirken:

-       - Gud straffet menneskene
-       - Prester, biskoper, pave
-       - Verdensmakt
-       - Maktkamp mellom kirken og kongelige
-       - Praktfulle bygninger
-       - Latin
-       - Kloster

Norge:

-       - Vikingtiden
-       - Mange konger
-       - Korstog
-       - Svartedauden
-       - Tidlig middelalder: runer og muntlige fortellinger/dikt
-       - Høymiddelalder: latin, Snorre
-       - Senmiddelalder: moderne norsk, dansk.