Soga om Gunnlaug Ormstunge: Menneskeverdet i soga (nivå 2-3)

a)      
Kvinnene som levde på denne tiden ble behandlet som objekter. Det var av stolthet og ære mennene giftet seg med de vakreste kvinnene, ofte ikke av kjærlighet, men mer som en plikt. Store menn skulle ha de peneste av kvinnene, det var veldig viktig at kvinnene kom fra en god ætt, ettersom ætten betydde veldig mye på denne tiden.

Det virker som om kvinner var som trofeer, desto penere og av bedre ætt de var, desto mer attraktive ble kvinnene. Det viktigste for mennene var at de kunne være stolte over sin ektefelle, kvinnen i ekteskapet skulle bare ta godt vare på mannen og være omsorgsfull for familien og klare å bringe ætta videre. Det var også veldig viktig for ætta at sønner og andre i familien fikk pene og bra koner. I dette samfunnet var det en kamp om makt, rikdom og flotte kvinner for å kunne vise makt ovenfor andre. Dermed fikk kvinnene en viktig, men tilbakestående rolle i samfunnet.

Det var ikke opp til kvinnene hvilken mann de skulle gifte seg med, det var friere som kom til faren til damen han ville gifte seg med, og det ble opp til faren å bestemme om gutten var god nok for jenta. Det kan sammenlignes med hvordan det er i samfunnet i dag. I Islam har vi noe av det samme, kvinnene blir giftet bort allerede som ti år og oppover. På samme måte som kvinnene i middelalderen/vikingtiden ble behandlet helt elendig er det slik de kan bli i dag også, som i Islam, der har kvinner nesten ingen rettigheter og de blir sett på som objekter som kun skal være hjemme i huset og passe ungene.

Kvinnene på denne tida skulle også kvinnene ha ansvaret for hus og hjem.
«Det er så at du er med barn, og det barnet skal du bære ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut.» Denne setningen som er tatt ut fra Sagaen om Gunnlaug Ormstune er et veldig godt eksempel på at kvinnene var mindre vert enn gutter, kan trekke tråder til samfunnet i Kina i dag, der foreldre kan sette jentebarn i skogen eller adoptere dem bort ettersom gutter er mer verd.

b)      
a) Mennene i teksten er barske, veldig opptatt av ære. De er også veldig stolte og opptatt av ætten sin, de er også mye mer beskrevet i teksten enn kvinnene, og det er nevnt mer menn enn kvinner, det kan tyde på hvordan forholdet for kvinner og menn var for den tida.
b) Mennene skulle forsørge og beskytte familien sin, og være med å ta vare på landet ved å hjelpe til i krig og andre strider, de reiste også på tinget for å diskutere politikk, og det viser at de ble sett opp til og at de styrte i samfunnet, så de var viktige for at samfunnet skulle fungere, og med tanke på at det var menn som styrte, og ikke kvinner så kan en vell si at det var mennene som hadde kontroll på landet og tok alle avgjørelsene.
c) Mannen var ”sjefen” i ekteskapet, de styrte det meste og kvinnene hadde ikke så mye de skulle si, selv om også de var viktige med tanke på at de laget mat osv. men i all hovedsak var det menn som styrte i ett forhold, det samme var det i samfunnet og familien. Menn var kanskje ikke like mye tilstedet i for barna og slik, men lærte kanskje sønnene sine hvordan de skulle oppføre seg som menn, og hva de skulle gjøre når de ble voksne. I samfunnet var det mennene som gikk på tinget og styrte politikken.

c)      Det var mye bedre å få gutt istedenfor jente, det kommer godt frem i begynnelsen når det blir sagt at hvis barnet blir ei jente så skal det settes i skogen men hvis det blir en gutt så skal det oppfostres normalt. Slik var det fordi det var mer ære i å ha en sønn enn en datter, og en sønn kunne hjelpe til med å stelle med familien og skaffe mat på bordet, men ei kvinne skulle bli giftet vekk og hun ble ikke sett så mye til. Forholdet i tidsepoken kan sammenlignes med forholdet i kina eller Islam, det er bedre å få en sønn enn en datter fordi sønnen kan hjelpe til med å få mat på bordet og hjelpe foreldrene når de blir gamle, mens kvinner skulle lage mat og passe barna sine. Barna flyttet også ut av huset rundt 15 års alderen, da var de voksne nok til å klare seg på egenhånd, da begynte de kanskje å reise og utforske verden, eller fant seg en/ei å gifte seg med.

d)     Gjenspeiler veldig godt forholdet med blodhevn, holmgang og ikke minst ære. f.eks. ætta til Gunnlaug Hater ætta til Ravn etter at Ravn brøt avtalen og hogde Gunnlaug i hode med sverdet når han skulle gi han vann ifra hjelmen sin. Dette eksempelet krevde igjen blodhevn, på Island på den tiden gikk det mye i det gamle ordtaket øye for øye, tann for tann. Stilen det ble skrevet i var typisk underdrevet, for eksempel at foten gikk ut av ledd men han knakk den bare på plass igjen. Ingenting om smerten osv pga det typisk vikingske med at alle mannfolk var tøffe og det skulle enormt mye til for å knekke en av dem. typisk gammeldags er det også menn som er i hovedfokus, kvinner var mer ubetydelige og skulle bare føde barn. Eneste som er spesielt i sagaen er at både Ravn og Gunnlaug vil ha samme kvinne, og kvinnen får Ravn til tross for hennes ønsker. Dette beviser bare at det var faren som bestemte uavhengig av hva hun ville som er typisk gammeldags. Vi må og tenke på at dette var faktisk skrevet på denne tida så at det gjenspeiler det, er det ingen tvil om.